05.jun.2011

Jeg har klart a komme meg atter en dag ned pa en liten slitt internettcafe i sentrum av mitt kjaere Bugaba. Med daddy yankee, reagetton kongen fra puerto rico, pa full guffe sitter jeg her a skal prove a skrive noen fa linjer. Men det er sannelig ikke lett nar musikken vekker til liv gode minner fra de beste dagene her i Panama. Det gar plutselig alt for fort mot slutten, og det er bade ufattelig trist, skremmende, men ogsa veldig spennende. Et annet liv venter pa meg i Norge, nemlig mitt gamle! Det er en ekkel blanding av nerver og sommerfugler som lager en rar folelse inni meg, for det at jeg endelig skal se familie, venner, Pernille, huset mitt, Risor, Norge igjen om bare noe fa uker er sa vanskelig a forestille seg. Men samtidig blir det en tung avskjed. Jeg er nodt til a ta farvel med ny familie, nye venner, mennesker som har vaert her for meg et helt ar, jentene jeg har kommet meg gjennom aret sammen med, delt gode og darlige dager med, min beste venner som jeg har opplevd sa utrolig mye fint med. En familie jeg har delt en helt vanlig panamensk hverdag med, vi har hatt sa mange gode stunder sammen, med det har ogsa vaert krangel, vi har ikke forstatt hverandre, det har vaert perioder som var kjempe vanskelige da jeg nesten hele tiden satt inne pa rommet mitt, det har vaert andre tider som jeg har blitt sa irritert over forskjellene og blitt sittende inne pa do bare for a fa fem minutter for meg selv. Jeg har bodd i et lite panamensk hus et ar, delt rom med hushjelpen og sostra mi som jeg ogsa har delt seng med. Og jeg kommer til a savne det! Jeg vil savne de gode samtalene med sostra mi og Lila om kvelden for vi sovner, jeg vil savne a bo i et lite hus hvor vi bor tett og hvor det alltid er mye liv og brak. Det er sa mye som vil bli savnet, men ogsa sa mye som jeg gleder meg til a fa tilbake i Norge!

Ma lope! skriver emr en annen dag! Hasta Pronto!

Den siste maneden er i gang!

 

Det har ikke blitt mye tid til min kjaere blogg i det siste. Dagene har flydd forbi og jeg har na kommet til den siste maneden. Hver eneste skoledag har jeg nytet med gode venner og et herlig skolemiljo! Ettermiddagene har gatt med til turer til david hvor jeg har hengt med folk fra skolen, fatt nye bekjentskaper og venner for livet. Den siste tiden her I Panama har vaert fantastisk! Jeg kjenner virkelig den panamenske kulturen na, jeg har blitt en del av den ved a tenke pa andre mater enn for, jeg har laert sa mye som jeg vil fa glede av resten av livet. Jeg merker det er veldig vanskelig a forklare hvordan ting er her til folk I Norge, for det trengs virkelig et ar pa a forsta og laere seg en helt ny kultur. Da jeg kom til Panama fikk jeg sjokk da jeg horte hvor lite vi fikk lov til a gjore, jeg fikk sa vidt lov til a ga ut av huset og matte sporre om lov om hver minste lille ting. Det var veldig vanskelig for meg og vende meg til de nye reglene, den nye levematen, men na etter 10 maneder ser jeg at jeg har forandra meg og jeg godtar reglene her, og tenker ikke over at det errart a sitte hjemme hver helg og se pa tv. Jeg syntes ikke det er tidlig a matte hjem klokken atte, og det er en selvfolge a sporre om lov til a ga ut av huset. Man skal aldri ga ute aleine nar det er mork, det vil si etter klokka syv. Men er flere plasser man aldri gar alene uansett nar pa dagen det er. De fleste jenter ma holde det hemmelig hvis de har kjaereste, for foreldrene godtar det ikke. Har man en kjaerste kysser man ikke emd ham offentlig, heller ikke leier hender eller koser. Og det er absolutt ikke vanlig at en jente far lov til a dra hjem til gutten, og det er SELVFOLGELIG helt forbudt a ga inn pa soverommet sammen! Jeg hadde faktisk ikke tenkt a skrive det siste, for tenkte det var en selvfolge, men det er det faktisk ikke i Norge. Herregud, forskjellen er sa stor.

Jeg har dessverre ikke sa mye mer tid til a skrive na. Men matte bare skrive et lite innlegg!

Til dere som har sett bildene jeg har lagt ut pa facebook i det siste, er det noen bilder fra da jeg var i Panama city en helg og bilder fra to turer i karibien. To fantastiske turer til et paradis kalt San Blas. En gang dro jeg med en stor gjeng afsere, mens den andre gangen dro jeg med Florence og moren som var pa besok. Turkist vann, sma oyer med hvite sandstrender og palmetrear, og Kuna Yala folket, indianerne som rader over dette fantastiske paradiset.

Jeg kan ikke love sa mye blogging fremover, tiden ma brukes godt pa familie og venner - hver dag ma nytes mer enn aldri for!!!!

 

Snakkes!

... life ...

Jeg lever fortsatt. Jeg lever faktisk mer ann aldri før. Jeg lever det panamenske livet for fullt og jeg har aldri følt meg mer panamener!

Dagene går så altfor fort! Det er mindre enn 3 måneder igjen! Året mitt er snart over. Året mitt som afs'er i Panama, året mitt som utvekslingsstudent. Det er vondt å tenke på. Men vil allikevel aldri ta slutt. Jeg drar tilbake til Norge som en ny person, drar tilbake med et nytt perspektiv, jeg ser verden på en ny måte. Jeg har lært så mye av å se og oppleve kontraster hver dag. Fattigdom og slum. Søppel. Sykdommer som ikke finnes i vår del av verden. Vold og kriminalitet. Mørket har et annet konsept her enn i Norge. Kvinner går ikke ut aleine på kvelden.

Skal ikke gå så veldig innpå det nå, men for dere som tror det bare er sol, varme, strand, fest og moro, så tar dere grundig feil. Selvom man bor i et fantastisk land, med en fantastisk kultur, innebærer et utvekslingsår så mye mer. Sterke inntrykk som får en til å tenke på en litt annet måte enn før.

Det er vanlig å slå ungene sine her. Med belte eller pisk. Indianerdamene sitter i veien med ungene på fanget, tiggende etter litt penger så de ikke blir slått av mannen når de kommer hjem. Mannen må ha penger for  å drikke seg full og muligens tape en slåsskamp, som fører til at han må gi fra seg kona til vinneren. Folk bor i hus som ikke er større enn en liten norskhybel, med betong gulv og vegger. Kakkerlakker. Løshunder. Vann som kommer og går. Noen må brenne og selge cd'er og filmer på gaten for å tjene nok penger til det mest nødvendigste. En levestandard som er betydelig lavere enn det vi er så heldige å ha i Norge.

For det er vi virkelig! Vi er ubeskrivelig heldige! Vi bor i gigantiske hus, kjøper den maten vi vil ha. Alle har muligheten til en god utdanning, ikke bare de som har mye penger. Lite kriminalitet. Jeg skjønner nå etter åtte måneder i Panama hva Natasha mente da ho sa jeg kom fra "kongeriket", det som bare er en drøm for mennesker i andre deler av verden.

Men er det en ting jeg har lært, så er det at man ikke trenger å bo i kongeriket for å være lykkelig.

Dagene går..

Alarmen ringer 05.00. På tide å gjøre seg klar for skolen. Tar bussen klokken 06.20 og da bærer det avgårde til "Colegio Adventista Bilingüe de David". Jeg har begynt på ny skolen, og trives utrolig godt! Sitter på bussen og halv sover, ved siden av meg sitter mi hermanita Evany, foran meg sitter Natasha og Ivan. Vi kommer oss humpene av gårde i den store gamle gule amerikanske skolebussen, og etter en time med humpetittentei er det deilig å komme frem, fremdeles veldig trøtt, men det klokken er bare syv, så det sier vel seg selv!

Kyss på kinn og litt prating før det ringer inn til første time. Enten om det er biblia, filosofia eller quimiqa starter vi timen med en sang om Gud før vi ber. Og det er ikke bare i starten av dagen dette skjer, hver time er vi klare for å ta en trall og be. Og det er en veldig fin start på timen! Det har sin sjarm! Og spesielt når sangen er "brillando", da synger vi ut med våre fineste stemmer!

Her skal uniformen være perfekt, mangler du noe, kommer du ikke inn på skolen. Har en gutt for langt hår, eller lengre hår i nakken (noe som er veldig inn her!!!) må du heller dra til frisøren og komme tilbake når det er kort nok. For jentene er det null sminke, naturlig hårfarge, håret skal være børstet og pent, ikke neglakk, skjørtet skal være under kneerne, sokkene skal være et godt stykke opp på leggen. Mobil - forbudt!! EHr brukes det metallditektor for å sjekke om du bærer mobil, og hvis du blir sjekka og du har den med deg, blir den tatt. Og da får du den ikke igjen før på slutten av dagen, dagen ettertpå, eller hvis det har skjedd flere ganger, i slutten av året. I-pod, kamera etc. er heller ikke lov.

Dere ser kanskje for dere skolen som veldig streng nå, men det er i grunn bare dette de er veldig strenge på. Timene er et rot. Vi lærer mye, jobber, alle gjør lekser, men i timene snakker alle i munnen på hverandre, roper, skriker, går rundt i klassen...

Folka i klassen er kjempe greie, og prata masse med de allerede første dagen. Blitt godt kjent med mange og det er en god blanding av forskjellig typer panameños. På mandag var jeg med en jente fra klassen hjem, vi var en gruppe på fre som måtte jobbe med noen fremføringer. I går dro jeg til sentrum av David med to jenter og en gutt fra klassen og vi møtte to andre fra klassen der. Vi gikk litt rundt, kjøpte mango med salt og eddik, noe jeg ikke hadde prøvd før, så da måtte jeg gjøre det! Og det var kjempegodt! De selger det på hvert gatehjørne, for nå er det mangotid her! den er fortsatt grønn, men de spiser den fordet. Kjøpte en liten plastikkpose som var full av mango biter, oppi der helte de eddikk og salt og da var det bare å riste litt på posen og kooose seg! Nam!

Vi gikk å spiste på "pio pio" og etterpå spiste jeg is med Viviana, en av jentene fra klassen som jeg liker best. Og etter flere timer i David tik jeg bussen hjem til Bugaba. Der møtte jeg Jette og Florence, og vi satt å skravla litt på la panaderia (et bakeri) før jeg til slutt kom meg hjem. Da var det tid for lekser.

Har hatt en utrolig bra uke! Blitt godt kjent med folk i klassen og lært meg enda mer spansk! Om to timer tar jeg bussen til David med alle jentene mine fra Bugaba, blir middag på mc'ern før vi tar nattbussen til Panama city! YEY! Vi skal ordne noe med visa'en, så da blir det dagstur til denne herlige byen! Blir litt shopping og finne et fint sted og sitte å kose oss! Love my life!

I helgen starter la feria de david! Den beste feria'n i hele Panama!!! Gleder meg veldig! Alle fra klassen skal, og en god del av dem skal på discoteket også, så gleder meg til henge med dem der! Blir den siste feria'n, så den må nytes!

Det var en liten opptatering fra dagliglivet! Hvis det er noe dere lurer på, er det bare å spør!

 

Besos!

 


uniformen min!

Kropp, sinn og sjel!

Beste broren!!!

ÅÅ, så søte vi er!

mis hermanos! Kalro for første skoledag!



Lekser!



Mine søte kladdebøker!

LA LOCURAAA!!!! LOS CARNAVALES!!!!!

En fire dagers lang fest, fra morgen til kveld. Musikk, dansing i gatene, mennesker overalt. Og for å ikke glemme VANN! Det er flere tankbiler fulle med vann, på toppen står det folk som spyler ned på den dansende/syngende folkemengeden med en stor brannslange. Vi er våte, klissvåte. Småunger løper rundt med vannpistoler som er fyllt opp med isvann, og sikter helst på noen spesielle steder. Mens du prøver å komme deg gjennom folkemengden, noe som er så godt som umulig, må du være klar for en shakende mannerompe eller en dansendegjeng som gjør det enda mer umulig for deg å komme deg dit du vil. Da er det bare å være med på ?leken?, danse litt med dem før de lar deg gå videre.

Det føles nesten umulig å puste, sola steiker og varmer opp asfalten og når det da sprutes vann overalt blir lufta varm og klam. ?La mojadera? er i full gang, folka er på godt humør der de samles rundt en stor kasse fullt med is og øl. Her er det mennesker fra hele verden, men selvfølgelig et stort overtall panameños, men fra hele Panama. Disse fire dagene har panamenerne lov til å slå seg løs for en gangs skyld, eller det vil vel si jentene, for guttene er som regel klare for en fest. Det er korte shortser, bikinitopper, t-skjorter som er klippet i filler. Så lite klær som mulig, så mye kropp vises. Og for å ikke glemme de lange rastaflettene!!!

 Når korpset kommer spillende inn på en stor tralle etter en traktor og tar all plassen i gata, må alle tyne seg sammen for ikke å bli most tomat. Etter korpset følgte las reinas, dronningene. To dronninger, calle arriba og calle abajo (øvre og nede gate). Hver dronning har sine folk, og det er en stor konkurranse om hvem som blir den endelige dronningen.

Etter at dette er vel overstått, det vil si ingen moste tomater, er tilbake til ?quiero agua! Quiero mas agua!!!? og danse til den beste panamenske musikken, enten om det er ?choque? eller ?q xopa?. Det er mennesker overalt helt inn til inngangen av PH, discoteket. Og der inne er det nesten værre, selv midt på dagen.Det er kjente artister på scenen og en dag backstage gjorde ikke noe på opplevelsen! Dansing bare noen meter fra artistene og med egen PH bodyguard som henta alt vi ville ha, ikkje dårleg!

Etter noen timer kulturopplevelse er det tilbake til huset vi leide. Middag, avslapping ute i sola, prating og mimelek før vi det var på med sminke og klare for dagens andre fest.

En 15 minutters gåtur, folk sitter ute i hagene sine og koser seg, fyrverkeriet glitrer på himmelen over oss. I parken der det tidligere var vannkrig, er det nå folkemengder som samles i grupper, spiller trommer, danser og synger. Det lukter nystekt kjøtt og hamburguesas.

Med VIP bånd rundt armen og en gratis botella seco er vi veldig klare for una noche de locura. Og det blir det så absolutt. Mange nye folk å snakke med og danse med, det er reggaeton, tipico,salsa og merengue på sitt beste. Fra VIP plassen kan vi se ned på alle folka, de danser på bordene og absolutt alle synger med på de kjente refrenga. Prumm prum prum!!!!

Fyrverkeriet lyser opp himmelen hele kvelden, du er omringa av mennsker overalt, og en deilig lukt av urin og spy svir i nesa. Los carnavales er vanskelig å beskrive, det må rett og slett oppleves.

Men en ting; Det er villt, det er rått, det er DØDS GØY!!


På veien opp til parken det meste skjer..

En av tankbilene - full av vann!

Helt normalt..



LA MOJADERA

La reyna er på vei...

AGUA

En av dronningene



Korpset, blir våte de også!



PH på dagtid



Litt folk..









Også heeeelt normalt... dansing i gata

En av de maaaaange homoene som kler seg ut som jenter. Det kryr av dem under karnevalet, i dameundertøy, skjørt, rastafletter.. De danser og stikker seg veldig frem.. veldig søte da! hehe..

PTY !!!!

For to uker siden tok Florence og jeg en spontan tur til PTY altså Panama City. Vi skulle egentlig på tur til Isla Grande, Colon, men det ble utsatt så onsdag kveld fikk vi Lyly til å ringe en afs dame i pty som vi kunne sove hos. Og da var det rett på nattbussen natt til torsdag.

Da vi kom frem i seks tiden på morran satt vi på terminalen og venta til det skulle bli lyst ute, og deretter fant vi en taxi og kom oss til en cafe hvor vi kunne sitte å spise frokost. Mens vi venta til klokka ble ti og alle senterene skulle åpne, gikk vi ned å satt oss i en park. Det var foresten Mile, Florence og meg, for Mile ble med oss for å besøke vertssøskna sine her. Vi satt å koste oss i parken og fikk med oss en god del av det herlige bylivet. Busser og taxier som fyker forbi, skyskraperne som omringer oss på alle sider, mennene som kommer syklene på "jobben" sin, de sykler rundt på en tralle med panamensk gatemat, chicha eller rasdpada. Noen meter unna er det også en gjeng med guttunger som spiller baseball. Parken er liten, men stappfull av panamensksjarm.

Resten av dagen ble brukt på shopping på Multiplaza. Der ble vi også henta av Maylin son vi skulle bo hos denne helja. Florence og jeg ble kjørt til en plass i byen der vi skulle være mens ho skulle trene. Vi fant oss en mc donalds og slappa av der til vi ble henta. Vi var litt heldigere denne gangen enn forige gang vi var i pty da vi faktisk bodde på et av de farligste stedene her. Nå fikk vi bo nokså sentralt i et kjempefint nabolag. Vi ble tatt godt imot av familien, og delte også rom med datteren i huset. Begynner å bli veldig vant til å komme inn i random familier og bo der og faktisk føle meg veldig tilpass. Som jeg har sagt før så er panamenere veldig åpne og glad i å møte nye mennesker.

På fredag var det frokost på mc donalds før vi fant en buss og kom oss inn til sentrum. Her møtte vi Ane og det ble litt mer shopping før vi dro til the cost way. Her fant vi en kjempefin restaurant og koste oss med kjempegod mat! På kvelden møtte Florence og jeg Luis Felipe og dro ut med han og noen venner av han. Vi dro på den nyeste nattklubben, Perla. Den åpna denne dagen, så var stappfullt med folk som var stivpynta, og folk kom i limosiner. Hadde en kjempebra kveld!

På lørdagen ble det første stopp i Panama viejo, det vil si den gamle delen av Panama. Det er fullt av gamle ruiner fra den tiden spanjolene kom til panama og vi fikk med oss litt historie før vi dro til albrook mall for å møte Ane. Vi shoppa litt igjen og hadde en liten pause med donkin donuts før vi dro å møtte Håkon og hans venn fra Norge. Vi fant de selvfølgelig på en bar på toppen av  mulitiplaza. Ble sittende på utsiden på den fineste restaurant/baren og prata og koste oss. Var godt å være en gjeng norske igjen og le av litt ekte norsk humor. Marius, vennen til Håkon, kunne merke vi hadde blitt panamenske, spesielt da Håkon ble igjen på do for å vaske hendene fordi det var vamrt vann der. Marius stod for spansken, han prøvde seg frem og var flink som prøvde, men da han slod til med " Fiesta musica" i taxien på vei til cost way ble han dessverre ikke forstått, men det gjorde ikke noe så lenge det var fire andre norske i taxien som kunne forklare, og fest musikk ble det! Vi fant oss en fin restaurant ved vannet og spiste god mat og koste oss enda litt til. Det var sinnsykt fint å se inn på byen fra der vi var, og det er utrolig rart hvor fint bare bygninger kan være.

På søndagen tok vi bussen tilbake til vårt kjære Chiriqui. Hadde en fantastisk helg!!! Men altid deilig å komme hjem igjen ♥ Og vi kom hjem med litt mer klær og ting, en tom lommebok og selvfølgelig et smil rundt munnen som vanlig, for bedre kan man nok ikke han det. Yo ♥ mi PANAMA !!!









































La feria

Søle og møkk. Kuer og hester. Lukten av panamensk gatekjøkken. Panameños. Barn og voksne.Fulle og edrue. Forksjellig musikk på full guffe fra alle kanter. Dansende kropper. Plastikk border og stoler i grøftekanten, som sammen med et lite gatekjøkken blir til en liten restaurant-bar. Boder hele veien bortigjennom, der du kan kjøpe alt av dill dall. Et tivoli, to discoteker. Dette er hva jeg kaller ekte panamensk sjarm. Jeg snakker om la feria de Bugaba! En ti dagers lang fiesta!

Her får du den beste panamenske maten rett fra grillen. Det er mens du går bortover med kyllig på et spyd eller en kjøttbite i hånda, at du tenker at det enkle ofte er det beste. For det er enkel glede, det eneste som trengs er musikk og dansende panameños! Og den gode maten, hestene, kuene, lydene og luktene gjør ikke noe annet enn å forbedre den gode stemningen.

For å beskrive discoteket så består det av masse folk! Det er helt stappfullt av for det meste unge panameños. Shakende romper og andre bevegelser som minner mer om noe annet enn dans. Det er reagetton, dansen som er som å ha sex med klær på. Tett.sexy. svett. That?s how they like it.

Rundt forbi på border og på gulvet står det sprit flasker, en bøtte med is og brus flasker. Alle har enten et plastikkglass eller en ølboks i hånda. Og når dj?en sier alle glass og flasker i været ? er det bare en ting å gjøre. ARRIBA! Og det samme når han eller musikken kaller- Manos arriba! Da er det alle hender i været!

For ikke å glemme de tre danserne som danser hver gang og ikke minst de kjente artistene! Da er det bare å synge med på de kjente sangene, danse litt med side mannen eller takke nei når en gammel gris kommer bort å begynner å gni seg inntil deg. Andre ganger når det kommer uskyldige gutter bort ?puedo bailar contigo?? ? ?kan jeg danse med deg?? kan jeg ikke annet enn å takke ja, og heller unnskylde meg for at jeg ikke kan danse. Da får jeg selvfølgelig med en gang tilbudet om å bli lært, og et gratis dansekurs takker jeg jo ikke nei til! Enten det er bachata, merenque eller reagetton.

Forige fredag og lørdag jobbet jeg for claro og det var veldig gøy! Da vi var ferdig å danse oppe ved dj?en, og hadde kasta ut alle drikkeflaskene fra claro, gikk vi ned på dansegulvet der vi dansa med folk fra skolen og andre venner. Hadde det selvfølgelig kjempegøy til langt på natt!

På tirsdagen var alle jentene klare for å feire bursdagen min! Altså natt til den 2. Men først måtte vi på et afs møte i huset til Franci, trodde jeg! Men da jeg kom dit overraska jentene meg med suprise party! De hadde lagd taco på norsk måte og pynta huset med cosas mexicana! Da ble det taco for første gang på et halvt år og tequila (ikke for første gang akkurat). Men party ble det!!

Etter noen gøye timer med feiring dro vi opp til la feria! Denne dagne var det ikke så veldig fullt der, så vi fikk til og med plass til å sitte inne på discoteket! Og vi satt og koste oss og dansa til langt på natt eller til tidlig på morran? En veldig bra 18-års feiring! Takker Florence for all planlegginga!

Jeg sov hos Florence sammen med Mile, Jette og Anna. Veldig koselig! På ondagen, altså selve dagen, gjorde jeg ikke så mye før på kvelden. Klokken syv hadde vi bursdagsselskap for meg hjemme hos meg. Både familie og venner kom over og spiste middag og kake! Var utrolig koselig! Og jeg fikk bursdagssang på mange forskjellige språk! Norsk, tysk, østerisk, grønnlandisk, arabisk, engelsk og spansk! Og jeg fikk fine bursdagsgaver av min kjære familie også J

Etter selskapet dro vi til la feria igjen! I dag var det den største dagen der, men var så sykt fullt så ble ikke noe disco på oss denne dagen! Ble heller til å sitte ute på område og se på alle folka og alt livet mens jeg nøyt den panamenske gatematen J

På fredag og lørdag var nok de beste dagene! Eller var jo selvfølgelig veldig gøy å være der å jobbe, men enda bedre å henge med jentene og andre folk fra skolen! Dansa og hørte på artistene som sang og dansa J Sov hos Florence begge dagene, og på lørdagen lagde vi brownis og så på film! På søndagen dro Jette, Florence og jeg til David for å shoppe og så gikk vi på kino før vi dro hjem. Vi koste oss med ?amor y otro addiccionas? eller ?love and other drugs? som den heter på engelsk! En veldig bra film! Blitt veldig glad i å dra på kino her, selv om det er veldig kaldt i kinosalen! Men er så deilig å drømme seg bort i en god film og glemme alt for en liten stund! Og til billig penge i tillegg! 12 kroner for en og en halv times underholdning/avslapping = DIGG!

Denne uken har jeg ikke gjort noe spesielt, på mandag var jeg hele dagen hjemme og gjorde ingenting. Pleier å være veldig deilig å bare være hjemme, men det har seg sånn at tv?en er ødelagt! Det betyr at det ikke er stort annet å gjøre enn å sitte på datan eller spille nintendo med søskna! Har faktisk tatt opp historie boka et par ganger også, men stopper litt opp når jeg leser om antikken, ikke kjempe interessant akkurat! Savner tv?en L Ja, føler jeg snart kan kalle meg en ekte panameña, avhengig av tv!  Og er ikke sånn at hvis den blir ødelagt den ene dagen er den fiksa den andre, har nå venta snart to uker! Og er vant til å se på tv hver dag!

Har også vært to dager i David med søskna mine. I går kjøpte jeg ny skoleuniform og i dag sko til den. Skolen begynner om ikke så veldig lenge, nærmere sagt 28. februar. Og jeg bytter skole! Begynner på en skole som heter adventista som ligger i David. Er en veeeeldig mye strengere skole! Det er en kristen privat skole, dvs. kirke på meg hver dag i tre/fire måneder fremover! Wohoo! Og jeg har valgt selv å bytte til denne fra den dårligste skolen her.. Likte den gamle veldig godt, men vil bytte for å gjøre en siste innspurt på spansken før jeg drar hjem! Og derfor bytter jeg til en skole der det ikke er andre utvekslingsstudenter. For på DOC, der jeg gikk før jul, var vi til sammen fem stykker og det ble alltid til at jeg hang med dem i stedet for panamener, bare fordi det er mye gøyere å henge mer dem! Og fordi jeg ikke kjente de i klassen min så godt, fordi jeg ikke snakka så mye spansk på den tiden. Men nå skal det bli annerledes! Og jeg bytter til denne skolen, sammen med søskna mine. Skulle ikke de gått der, ville ikke jeg heller det, ville heller gått på en annen offentlig skole, men blir interessant å se hvordan privat skolene er. Kanskje jeg endelig vil få litt kunnskap inni hodet igjen J

Men har fortsatt nesten tre uker igjen med sommerferie og det skal nytes!

Abrazos de Caroline (lyder også navnet Carålain eller Carolina, valgfritt!)

Chao!

 






min søte venn :-)












































La musica

 

   

 

 

 

 

Bachata :

 

 

Patacones - min favoritt


1. Først å fremst er det viktig med masse olje, for som nesten all annen mat, skal det frityrstekes!

2. Platanos verdes!

3. Ja, det ligner på en banan, men det er ikke det.

4. Kutt den opp i passelige biter, og ta på passelig med salt!

5. Deretter i frityren!

6. Så bruker du en stein som du finner ved elva..

og trykker de flate..Og putter de i frityren atter en gang!

7. Buen provecho!

PANAMA EN MI CORAZON - POR SIEMPRE

(Innlegget er skrevet torsdag 27.01)

Jeg elsker Panama! Jeg klarer ikke å beskrive hvor mye jeg elsker å bo her, leve dette livet,oppleve denne kulturen, snakke spansk og ikke minst tilbringe et år av mitt liv med disse menneskene! Dere kan prøve å tenke dere hvor bra det er, men dere vil aldri forstå hvordan det faktisk er. Men jeg kan si en ting, det er fantastisk!

Dere må unnskylde meg klisjeen, men som jason mraz synger i den sangen jeg hører på nå "LIFE IS WONDERFUL". Bare vær forberedt på å få høre en god del om Panama når jeg kommer hjem!

Jeg kom nettopp hjem fra en deilig dag på stranda, dro til Las Lajas sammen med jentene. Tok buss og taxi og fikk en lang dag på stranda, men halvparten av tida ble brukt i sjøen. Var store bølger, men det er jeg vant til nå så klarte å ha det veldig gøy uten å være redd :-D Men bare noen timer i sola førte til det  vanlige ? solbrent. Ja, jeg fikk høre mye rart da jeg kom hjem, Lila sa jeg ligna på en reke, andre sa jeg var en tomat. Alltid like gøy :-) Er veldig rart å tenke på at mens dere sitter på skolen, ligger jeg på en strand nede i Panama og nyter sommerferien. Nei, har ikke mye å klage på..

I går var jeg hele dagen ved elva sammen med Lila, Natasha, Ivan og noen naboer. Vi gikk til el rio som er nærme huset, bare ti minutter å gå. Der bada vi og koste oss. Følte jeg plutselig var tilbake til Norge for 100 år sida, folk hadde med seg tøy som de vaska i elva, og etterpå vaska de seg selv med såpe de hadde tatt med. Den vasken klarte jeg å stå over, stod heller å følte interressert med på damene som tok klesvasken og ungene som løp rundt og lekte , bada og fikk seg en vask.

I helja som var gjorde jeg noe helt utenom det vanlige! Noe jeg aldri kunne gjort i Norge! Jeg ble spurt av Jette om å være med å jobbe for "claro", et mobil/tv selskap. Det er nemlig tiden for "las ferias" her i Panama nå, det finnes vel ikke noe navn for det på norsk, men er som en type festival. Mye som skjer, og discotek på kvelden. La feria varer i ti dager hver plass og i helja var det i Boquete, og det var der vi jobbet for "claro". På discoteket. Jeg takket selvfølgelig ja til å jobbe, ville jo ikke la denne sjangsen til å oppleve noe nytt gå fra meg. Men med betingelse at jeg ikke trengte å danse! For det er noe jeg virkelig ikke kan. Vi kjørte opp til Boquete med "Nany" vertsmora til Jette, og venninna hennes som var sjefen for "claro". Vi kom frem, gikk gratis inn uten å stå i kø, spiste litt og satt oss på V.I.P. området til claro. Der var alt rolig og fredlig, og det virket som en veldig grei jobb. Helt til vi ble tatt med opp der dj´en og de viktigste folka var. Der skulle vi nemlig være resten av kvelden, og danse! Supert. I begynnelsen var det helt umulig for meg å bevege på en neste liten kroppsdel, kanskje beina vrikka på seg litt hvis det var en sang jeg kjente, men det var ikke store bevegelsene. Men etter hvert som jeg fikk varma opp litt, ble det faktisk bedre. Og det ble faktisk døds gøy tilslutt! Var helt sykt å tenke på at jeg faktisk stod der oppe, der alle kunne se meg, og dansa, men det funka fett! Skal ikke skryte av dansinga altså, men var virkelig en ny opplevelse. Vi snakka med dj?en og flere andre folk, ble tatt masse bilder av sammen med mange andre folk, og vi var med ut på hovedscenen med en veldig kjent sanger fra Panama. Der ute stod vi med han, og vi kasta ut en hel hau med "claro" t-skjorter. Vet ikke om dere har skjønt helt greia med jobben, for høres kanskje veldig merkelig ut, men vi var på en måte modeller for claro.

Da vi var ferdig var vi nede på dansegulvet litt øfr vi dro hjem. Dansa med noen venner, og klarte å brekke hælen på skoen. Høres rart ut, men dere trenger ikke begynne å se får dere hvordan jeg må danse for å klare det, for det var grusen og steina sin feil. Sammen med en blanding av veldig dårlig kvalitet på sko. Tror jeg må betale litt mer enn 30 kroner for sko neste gang.

Neste dag var det på´n igjen. Men var litt mer forberedt som venta oss, men hadde litt mer nerver denne dagen, for i motsetning til fredagen visste jeg nå at jeg måtte danse. Denne dagen var discoteket veldig mye bedre, noe jeg ikke trodde gikk ann. Men jo, det var helt gnu fullt av folk, og da mener jeg vikelig helt fullt, tror ikke det hadde vært mulig å få inn en person til. Og grunnen var nok de kjente artistene, "El boys C", "dubosky" og "mr. Saiko". Har sykt mye bra musikk som vi hører mye på her, så det var døds gøy! Og mr. Saiko hadde med seg en dansegruppe i tillegg. De dansa Passa Passa, utrolig bra!!! Var så syyykt gøy å se på, for de er helt sinnsykt flinke! Døds kult !!!

Discoteka her i Panama er ikke det samme som et discotek i Norge eller andre steder i Europa. Det burde ikke hete det samme engang. Med en blanding av sinnsykt mange gode dansere (alle panameños kan danse!) og den beste musikken i verden, får man et discotek man aldri vil glemme. Etter seks måneder i landet, blir det ekstra gøy, du kan prate med de du vil uten så mange forståelsesproblemer og du kan være med å digge og synge til alle sangene! Det må være noe av det beste, og kunne musikken og være med å synge som alle andre. Også er det jo ekstra gøy å være der oppe med "ledelsen" og få "kontakter". For vi ble allerde første dagen spurt om å jobbe for ?carta vieja? en la feria i Bugaba. Carta vieja er en sprit fra Panama, som det er reklame for overalt, og det er veldig stort. Det var selveste sjefen som spurte meg, men jeg takket pent nei, og sa jeg kanskje skulle jobbe for claro. Men han ga seg ikke så lett, i går ringte han nemlig til Jette og spurte igjen. Da hadde han funnet en utvekslingsstudent i Boquete og spurt om han hadde nr til en av oss, uten at han verken hadde nummerne våre eller navna våre fant han oss tilslutt, og Jette og jeg har døds lyst å jobbe for han i stedet for claro, ikke bare er det en lettere og gøyere jobb, men mye høyere lønn i tillegg. De ville ha oss til å jobbe hver dag i ti dager, og deretter i david i ti dager, det hadde blitt til sammen 10 000 kroner, så det er sårt å si nei takk. Men har ikke så mye annet valg. Det å være reklame for sprit er kanskje ikke det beste man kan gjøre når man er på utveksling, så gidder ikke engang å spørre afs dama og vertsmora mi. Men det var ikke langt ifra at Nany skulle ringe og spørre. Det eneste vi hadde trengt å gjøre i denne jobben var å stå i inngangen av discoteket i klær med carta vieja på. Men det viser seg at vi skal fortsette å jobbe for claro, hvis jeg får lov da. Da blir det work to helger på rad, og fordelen med å jobbe for claro og ikke det andre, er at jeg slipper å jobbe på bursdagen min J For den nærmer seg med stormskritt! Vet ikke helt enda hva jeg skal gjør på selveste dagen, men blir nok en tur på discoooo på kvelden. I hvertfall natt til den 2. da blir det party med jentene! Hvis jeg får lov, selvfølgelig. Er ganske god på å lage for store forhåpninger til alt sammen, og så ender det med at jeg ikke får lov, min skrekk. Men jeg skal ikke klage, har fått lov til det meste til nå! Men nå spør man ikke om lov til alt mulig her heller da, for det er virkelig annerledes enn Norge. Alt skal spørres om lov først, man går aldri ut av huset før man har spurt mor om tilatelse og sier ho at du skal gå dit, skal du det. Man gjør det mor eller far sier. Punktum.

Det er virkelig en ting som norske barn og ungdom må lære av panamenere, å respektere foreldrene mer. Og panamenske foreldre må lære av de norske. Stole mer på barna sine, slippe de mer løs og respektere de mer.

Er mange forskjeller mellom nordmenn og los panameños, noen er positive, andre negative, sånn vil det alltid være. Jeg har muligheten til å oppleve begge kulturene, og på den måten utvikler jeg meg til en kanskje bedre person, ved å bytte ut det negative fra Norge med det positive fra Panama. Det er en mulighet jeg har fått som jeg vil benytte meg av med glede.

Må unnskylde meg igjen for de lange innleggene, men klarer ikke ende så fort når jeg først er i gang med å skrive. Blir det for kjedelig, er det ingen som tvinger deg til å lese videre, men hvis du leser dette har du antakligvis tatt deg tiden tid å bry deg, hvis du ikke bare hoppa ned til siste avsnitt med en gang da :-) Håper ikke jeg har kasta bort tiden din! Og forresten så betyr overskriften:

PANAMA I MTT HJERTE ? FOR ALLTID

 

Besos de Caroline <3

 


Her sammen med Jette og vertsmora


hvem vil ha t-skjorte ??


Fere bilder fra discoteket her - www.nextpanama.net


ARRIBA!




Her sammen med en utvekslingsstudent fra Thailand :-)


Mi chica tan linda <3


 


Les mer i arkivet » Juni 2011 » Mai 2011 » April 2011
hits